MØTEKALENDER 
Bli medlem 
NYHETER 
Skien Næringsforening
Skien Næringsforening ble stiftet i 1888 under navnet Skiens Kjøbmandsforening.
HISTORIKK SKIEN
Navnet Skiens Kjøbmandsforening beholdt foreningen de første 30 årene fram til 1918 da også industrien ble inkludert, og foreningen endret navn til Skiens Handelstand og Industriforening, for så å endre til Skien Næringsforening i 2010. Som navnet indikerer favnet foreningen all næring som drives i regionen, uavhengig av bransje, beliggenhet eller størrelse.
Næringsforeningens historie
Den første handelsforeningen i Skien ble stiftet i 1845 «Handelsforeningen for Skiensfjorden». Foreningen var aktiv i mange år. Det viste seg imidlertid at den favnet for vidt og hadde medlemmer som ikke drev handel. Behovet for en kjøpmannsforening ble sterkere og sterkere ut over på 1800-tallet. Etter at brannen i 1886 hadde lagt byen i ruiner og en ny epoke i byens historie tok til var det tid for en ny organisering av handelsstanden.
Det var den 27 år gamle kjøpmannen Carl Stousland som tok initiativet til å stifte den foreningen som nå er blitt til Grenland Næringsforening. 22. mars 1888 møtte 20 kjøpmenn i lokalene til Frøken Tobiesen på Lie. Carl Stousland ble var Skiens Kjøbmandsforenings formann i de første 10 årene.
Carl Stousland var sønn av Henrik Ibsens søster Hedvig og han begynte i sin onkel Ole Paus` Ibsens kolonialbutikk i Brevik som 14 åring. Forretningen flyttet til Skien og Stousland overtok virksomheten. Han var svært aktiv i arbeidet med å legge forholdene til rette for næringslivet etter bybrannen. I tillegg til stiftelsen av Kjøbmandsforeningen fikk han i gang en lokal børs i 1895. Skien Børs var i drift helt til 1932. I 1911 tok han initiativet til å etablere Skiens Handelskammer. Han ble første formann og forretningsfører, verv han hadde helt til 1934. Skiens Handelskammer er fortsatt i virksomhet.
Stousland var sosialt engasjert og i 1898 foreslo han å opprette et nasjonalt understøttelsesfond for trengende innen handelsstanden. Arbeidet hans med denne saken førte til at «Den Norske Handelsstands Understøttelsesforening» med Skien som kontorsted ble stiftet i 1906. Han var understøttelsesforeningens formann og forretningsfører til han døde 1941. Virksomheten er fortsatt i drift i form av en stiftelse.
Foreningen var de første årene blant annet opptatt av sosiale spørsmål. Det ble opprettet en «Skolekasse». Dens formål var: «Skiens Handelsstands skolekasse har til formaal at yde værdig trengende medlemmer af handelsstanden hjælp til skoleundervisning for deres børn; ligesom den ogsaa kan hjælpe trængende ungdom inden handelsstanden til videre utdannelse i specielle fag.»
I 1918 skiftet foreningen navn til Skiens Handelsstands- og Industriforening. Nå ble også representanter for industrien i byen med.
I forbindelse med 50-årsjubileet i 1938 ble det opprettet en egen «Kjøpmannsgruppe» innen foreningen for å ivareta spørsmål av særlig interesse for de som drev detaljvarehandel.
Den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 bød på nye og store utfordringer for næringslivet i byen. Det ble varemangel og stigende utgifter. Foreningen tok et initiativ og ba ruteselskapene om å anløpe Skien havn slik at det ble en mer effektiv varetransport til byen. Tre rederier fulgte oppfordringen og startet med faste anløp i byen.
Sammen med Porsgrunnsforeningen fikk man også i stand en bedre postforbindelse med Oslo. Noen tog til Oslo som tidligere ikke hadde ført post kunne nå ta med brevpost som ilgods.
De første årene etter frigjøringen var foreningen særlig opptatt av de nære ting, og det var byens og distriktets kommunikasjoner som kom øverst på lista i tillegg til å legge til rette for økt industriutbygging.
Siden stiftelsesmøtet i Frøken Tobiesens Spisested på Lie hadde foreningen holdt møtene i de forskjellige hotellene i byen. I 1919 etablerte man et aksjeselskap som kjøpte en forretningsgård i Kverndalsgaten (ved Ibsenparken). Kjøpet var finansiert med lån i Skien Sparebank. Banken ble avviklet under bankkrakket i 1932. Foreningen måtte forhandle om å kjøpe den pantsatte gården, og det lyktes ikke å bli enige om kjøpesummen, så gården ble solgt til en av kjøpmennene i byen.
Etter dette ble det arbeidet med forskjellige løsninger, og i 1955 ble det kjøp av konsul F.Bertelsens boligeiendom på Falkum. Villa Fløyen ble ominnredet og brukes som både møtelokaler og selskapslokaler. Per Johansen (Villa Mat) har siden 1976 drevet virksomheten i huset, de siste årene i samarbeid med sønnen Marius.
Norges Handelsstands Forbund har to ganger arrangert Generalmøtet (landsmøte) i byen. I 1958 i forbindelse med Skien bys 600 årsjubileum som kjøpstad og i 1988 i forbindelse med foreningen 100 årsjubileum.
Kommunesammenslåingen med Gjerpen og Solum i 1964 førte til en økt aktivitetsvekst. Noen bransjer hadde behov for mer areal for virksomheten (storhandel) og disse flyttet ut av sentrum til Kjørbekk. I andre byer så man at det ble bygget store varehus.
Foreningen valgte en Varehuskomite som skulle vurdere behovet for slike løsninger i Skien. Konklusjonen ble at byen burde ha to større varehus. I ettertid ser vi at Herkules, Arkaden og Lietorvet er etablert.
Utover på 1960- og 1970-tallet ble bilen etter hvert allemannseie, og det førte til nye behov for prioriteringer innen samferdsel. Dette gjaldt både trafikkavviklingen internt i kommunen og trafikk til og fra byen. Og parkering i sentrum ble en sak foreningen årene etter arbeidet med.
Kilder:
Per Johansen: «Fra kaupang til moderne handelsby. Skiens Handelsstands-og Industriforening 1888-1963»
Johan E. Holand: «En by i vekst. Skiens Handelsstand- og Industriforening 1963-1988»
Finn Erik Karlsen; «Villa Fløyen 50 år i Handelsstandens eie»
HISTORIKK SKIEN
Navnet Skiens Kjøbmandsforening beholdt foreningen de første 30 årene fram til 1918 da også industrien ble inkludert, og foreningen endret navn til Skiens Handelstand og Industriforening, for så å endre til Skien Næringsforening i 2010. Som navnet indikerer favnet foreningen all næring som drives i regionen, uavhengig av bransje, beliggenhet eller størrelse.
Næringsforeningens historie
Den første handelsforeningen i Skien ble stiftet i 1845 «Handelsforeningen for Skiensfjorden». Foreningen var aktiv i mange år. Det viste seg imidlertid at den favnet for vidt og hadde medlemmer som ikke drev handel. Behovet for en kjøpmannsforening ble sterkere og sterkere ut over på 1800-tallet. Etter at brannen i 1886 hadde lagt byen i ruiner og en ny epoke i byens historie tok til var det tid for en ny organisering av handelsstanden.
Det var den 27 år gamle kjøpmannen Carl Stousland som tok initiativet til å stifte den foreningen som nå er blitt til Grenland Næringsforening. 22. mars 1888 møtte 20 kjøpmenn i lokalene til Frøken Tobiesen på Lie. Carl Stousland ble var Skiens Kjøbmandsforenings formann i de første 10 årene.
Carl Stousland var sønn av Henrik Ibsens søster Hedvig og han begynte i sin onkel Ole Paus` Ibsens kolonialbutikk i Brevik som 14 åring. Forretningen flyttet til Skien og Stousland overtok virksomheten. Han var svært aktiv i arbeidet med å legge forholdene til rette for næringslivet etter bybrannen. I tillegg til stiftelsen av Kjøbmandsforeningen fikk han i gang en lokal børs i 1895. Skien Børs var i drift helt til 1932. I 1911 tok han initiativet til å etablere Skiens Handelskammer. Han ble første formann og forretningsfører, verv han hadde helt til 1934. Skiens Handelskammer er fortsatt i virksomhet.
Stousland var sosialt engasjert og i 1898 foreslo han å opprette et nasjonalt understøttelsesfond for trengende innen handelsstanden. Arbeidet hans med denne saken førte til at «Den Norske Handelsstands Understøttelsesforening» med Skien som kontorsted ble stiftet i 1906. Han var understøttelsesforeningens formann og forretningsfører til han døde 1941. Virksomheten er fortsatt i drift i form av en stiftelse.
Foreningen var de første årene blant annet opptatt av sosiale spørsmål. Det ble opprettet en «Skolekasse». Dens formål var: «Skiens Handelsstands skolekasse har til formaal at yde værdig trengende medlemmer af handelsstanden hjælp til skoleundervisning for deres børn; ligesom den ogsaa kan hjælpe trængende ungdom inden handelsstanden til videre utdannelse i specielle fag.»
I 1918 skiftet foreningen navn til Skiens Handelsstands- og Industriforening. Nå ble også representanter for industrien i byen med.
I forbindelse med 50-årsjubileet i 1938 ble det opprettet en egen «Kjøpmannsgruppe» innen foreningen for å ivareta spørsmål av særlig interesse for de som drev detaljvarehandel.
Den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 bød på nye og store utfordringer for næringslivet i byen. Det ble varemangel og stigende utgifter. Foreningen tok et initiativ og ba ruteselskapene om å anløpe Skien havn slik at det ble en mer effektiv varetransport til byen. Tre rederier fulgte oppfordringen og startet med faste anløp i byen.
Sammen med Porsgrunnsforeningen fikk man også i stand en bedre postforbindelse med Oslo. Noen tog til Oslo som tidligere ikke hadde ført post kunne nå ta med brevpost som ilgods.
De første årene etter frigjøringen var foreningen særlig opptatt av de nære ting, og det var byens og distriktets kommunikasjoner som kom øverst på lista i tillegg til å legge til rette for økt industriutbygging.
Siden stiftelsesmøtet i Frøken Tobiesens Spisested på Lie hadde foreningen holdt møtene i de forskjellige hotellene i byen. I 1919 etablerte man et aksjeselskap som kjøpte en forretningsgård i Kverndalsgaten (ved Ibsenparken). Kjøpet var finansiert med lån i Skien Sparebank. Banken ble avviklet under bankkrakket i 1932. Foreningen måtte forhandle om å kjøpe den pantsatte gården, og det lyktes ikke å bli enige om kjøpesummen, så gården ble solgt til en av kjøpmennene i byen.
Etter dette ble det arbeidet med forskjellige løsninger, og i 1955 ble det kjøp av konsul F.Bertelsens boligeiendom på Falkum. Villa Fløyen ble ominnredet og brukes som både møtelokaler og selskapslokaler. Per Johansen (Villa Mat) har siden 1976 drevet virksomheten i huset, de siste årene i samarbeid med sønnen Marius.
Norges Handelsstands Forbund har to ganger arrangert Generalmøtet (landsmøte) i byen. I 1958 i forbindelse med Skien bys 600 årsjubileum som kjøpstad og i 1988 i forbindelse med foreningen 100 årsjubileum.
Kommunesammenslåingen med Gjerpen og Solum i 1964 førte til en økt aktivitetsvekst. Noen bransjer hadde behov for mer areal for virksomheten (storhandel) og disse flyttet ut av sentrum til Kjørbekk. I andre byer så man at det ble bygget store varehus.
Foreningen valgte en Varehuskomite som skulle vurdere behovet for slike løsninger i Skien. Konklusjonen ble at byen burde ha to større varehus. I ettertid ser vi at Herkules, Arkaden og Lietorvet er etablert.
Utover på 1960- og 1970-tallet ble bilen etter hvert allemannseie, og det førte til nye behov for prioriteringer innen samferdsel. Dette gjaldt både trafikkavviklingen internt i kommunen og trafikk til og fra byen. Og parkering i sentrum ble en sak foreningen årene etter arbeidet med.
Kilder:
Per Johansen: «Fra kaupang til moderne handelsby. Skiens Handelsstands-og Industriforening 1888-1963»
Johan E. Holand: «En by i vekst. Skiens Handelsstand- og Industriforening 1963-1988»
Finn Erik Karlsen; «Villa Fløyen 50 år i Handelsstandens eie»